Det at datamaskinen plutselig går i svart kommer jo aldri beleilig på. Men i disse tider hvor alt må være hel-digitalt for mange av oss så er det jo særdeles ubeleilig. Og ikke minst når den bærbare datamaskinen man har heller ikke er til å stole på, og burde ha vært på reparasjon…
Vel, jeg har vært innom boden og tørket støvet av den gamle datamaskinen og er mer eller mindre «oppegående» igjen, selv om det er mye som skal på plass i påvente av at den «nye» datamaskinen kommer tilbake fra reparasjon. Jeg har naturligvis sikkerhetskopier på alt, men disse er ikke lett tilgjengelige fra denne gamle maskinen min, så det er mulig jeg må improvisere litt underveis…
Det blir uansett øvelse førstkommende mandag. Og vi prøver også å ta igjen det vi mistet sist mandag i løpet av neste uke. Jeg har nå fire kor som har digitale øvelser så gruppeøvelsene våre må spres litt utover uken i så fall.
Jeg har også en eldre versjon av Finale (musikknotasjonsprogram) på den gamle datamaskinen min, så det kan hende at det kommer noe nytt i løpet av helgen, men jeg lover ingenting…
Er det ikke flott med denne nye teknologien? For en del år tilbake skulle jeg – på bestilling – skrive et arrangement til et svensk kor. Men så var det strømbrudd. Og det var en svært mørk dag fordi det var ekstra tungt skydekke. Vel, man kommer langt med pulverkaffe og varmt vann fra springen, te-lys og stearinlys, samt notepapir og blyant. Dagen etter var strømmen tilbake og det var bare for meg å skrive inn alle noter digitalt og sende dem per e-post til det svenske koret. Enda godt det ikke var ti minusgrader den dagen… (Ikke alle blokkleiligheter har vedovn…)